Diagram over forløpet mellom konfliktfase og helbredelse

Punkt 1: Normalaktivitet

Rytmisk veksling mellom aktivitet om dagen og hvile om natten

Punkt 2: Et konfliktsjokk inntreffer

Det oppleves en voldsom følelsesmessig hendelse som rammer brått og uvententet. Det rammer oss som et lynnedslag. Det synes håpløst å finne en løsning. Vi er uten strategi.

I selve konfliktøyeblikket endres kroppens hormonstatus og organismen blir satt i rød alarmberedskap. Momentant påvirkes våre følelser, vår hjerne og vår kropp/organ.

Forbindelsene mellom nervesynapsene endrer seg og derved starter en automatisk kjedereaksjon i kroppen. Endringene i hormonene, signalstoffene og stoffskiftet danner celleforandring eller en funksjonsforstyrrelse på nettop det sted i kroppen som tilsvarer releets plassering i hjernen.

Følelsene programmerer, hjernen er computeren og kroppen er maskinen som reagerer automatisk på programmet.

Punkt 3: Konfliktfasen/den kalde fasen

Vedvarende stresstenkning på problemet. Det virker håpløst å finne en løsning.

Blodforsyningen prioriteres til musklene. Det gir kalde hender og føtter, dårlig appetitt, ofte med vekttap til følge. Ofte kaldsvetting og blek hud.

Blodforsyningen til pannelappene minsker til fordel for den mer primitive delen av hjernen.

Konflikten inneholder elementer og følelser som er så intime at det er vanskelig å dele det med andre. Man trekker seg inn i seg selv.

det er forøkt nivå av stresshormoner som adrenalin, kortison med mer. Ofte med muskelspenninger til følge.

Søvnproblemer hvor man ofte våkner kort etter å ha sovnet.

Blodtrykk og puls forøkes, ofte hjertebank. Det kommer ofte økt glukoseinnhold i blodet.

Tørrhet i øyne og munn forekommer ofte.

Pustemønsteret påvirkes. Man holder pusten eller puster mer overfladisk og raskt.

Det kan komme celleforandring eller funksjonsforstyrrelser (dette er avhengig av hvilken hjernedel som er påvirket av konflikten/sjokket)

Punkt 4: Konfliktløsning

Når det kommer en løsning på konflikten stopper sykdomsutviklingen og organismen går inn i helbredsfasen. Ofte vil livet selv bringe praktiske løsninger på konflikter og traumer.

Eksempelvis når noen mister en partner så kan konfliktløsningen komme av seg selv når man finner en ny, man finner en ny jobb etter å ha vært arbeidsløs eller får en ny valp etter at den tidligere hunden ble drept av en bil.

I andre tilfeller kan konflikten løses på det følelsesmessige, det mentale eller det åndelige planet.

Punkt 5: Helbredsfasen/den varme fasen

Etter konfliktløsning skjer det et øyeblikkelig skifte i hele organismen. Alarmtilstanden avblåses og det parasympatiske nervesystemet blir dominerende.

Det blir ro i tankene, følelse av å ha det godt og kan endelig puste ut.

Blodforsyningen kommer tilbake til hender og føtter, matlysten kommer tilbake, ofte temperaturøkning eller varm svetting.

Det er her feber, betennelsestilstander og infeksjoner kommer.

Stort behov for å prate om forløpet og dele det med andre. Man åpner seg mot verden og livet.

Ofte en lengre periode med enorm (til tider dødsliknende) tretthet. Bedre søvnkvalitet med behov for mye søvn.

Blodtrykk og puls normaliseres. Kan komme periode med lavt blodtrykk og langsom puls.

Klare øyne og rikelig med munnvann.

Har det vært celletilvekst i konfliktfasen vil klumpene nå bli nedbrutt av sopp eller bakterier.

Har det vært cellesvinn i konfliktfasen skjer det nå en reparasjon via celletilvekst (blir ofte diagnostisert som en hurtigvoksende kreftsvulst)

Første del av helbredelsesfasen kalles ofte svettefasen, mens siste del kalles tissefasen.

Lengden av helbredelsesfasen står i forhold til lengden og dybden av krisefasen.

Ved å bruke passende terapiformer er det mulig å avkorte helbredelsestiden og minske eventuell helbredelseskrise

Punkt 6: Helbredelseskrise

Har konflikten vært intensiv og langvarig kan det forekomme en helbredelseskrise når avspenningen er på sitt høyeste. Årsaken finner vi i hjernen.

Som nevnt i punkt 2 skjer det en endring i hjernen når et sjokk oppstår. Etter konfliktløsningen skjer det en reparasjon av det berørte hjernerelé. Hele området sveller opp og det kommer glia-celler til reparasjonen.

Det oppsvulmede området kan trykke på andre hjerneområder og gi symptomer som for eksempel krampeanfall, epilepsianfall, dobbeltsyn, svimmelhet, besvimelsesanfall, hodepine/migrene, astmaanfall, hjerteattakk/hjertestans med mer.

Oppdages svellingen blir det ofte diagnostisert som hjernesvulst. Samtidig kan det følelsesmessig oppleves som om konflikten plutselig blir aktiv igjen.

……….mer kommer……..

Punkt 7: 

Metahelse!

Metahelse!

Alfabetisk oversikt over diagnoser.